I dag var det et nytt bra fugleøyeblikk. På vei til skolen traff vi på ett par hvitkinngjess (barnacle geese på engelsk, og barnacle er rur på norsk, Branta leucopsis for de latinspråklige leserne) som ikke eide intimgrense. Vi fikk derfor lov til å gå så nærme vi ønsket. Noe som igjen førte til at vi kom for sent til forelsning (om Svalbards geologi og senere også om isbreer). Det ene bildet viser også hvordan mennesker med interesse for naturvitenskap reagerer i en slik situasjon, og disse er ikke engang fuglemennesker (ikke engang måkedamer fra Canada, de som er fra Canada ser ut til å interessere seg for andre ting enn måker. Sorry Espen).
Kan jo forresten være artig å nevne nasjonskombinasjonen her, spesielt noen interessante utdrag. Han nærmeste på det ene bildet her kommer faktisk helt fra Sør-Afrika. Vi har én fra New Zealand (som liker Flight of the conchords, og da liker jeg ham), én fra Russland og ganske mange fra USA, Canada og England, og ellers er det folk fra vanlige kjedelige europeiske land (og Norge, som jo er vanvittig lite spennende siden vi faktisk er i Norge).
Vannet her smaker ganske rart.
Jeg legger også ved ett par bilder fra gårsdagen. Det er ikke hver dag man er så heldig at man får 2 ledige timer til å drive med egne greier, sånn som nå, så det er ikke sikkert jeg får tid til å legge ut bilder hver eneste dag. Det ene bildet viser brakka jeg bor i (barrack 4), det andre viser en nedlagt sjarmerende gruve som ligger like ved brakkene. Begge viser hvordan Svalbardsommer kan se ut.
Nå skal vi snart ned på Huset og spise middag. Vi har spist der de siste dagene. De deler kjøkken med en restaurant som utrolig nok har en michelinstjerne, så maten er slett ikke verst. Lammeskank og laksefilet så langt, begge ganger med dessert og kaffe. Bra deal med kost av den kvaliteten i tillegg til losji og et bra kurs for den nette sum av 200 euro.
Når det gjelder gårsdagens innlegg kan jeg nå svare på at snøskredsforskning ikke er kult (så du tok nok feil, Viggo). Det handlet om å telle steiner som hadde blitt tatt med snøen i ruter på 2m x 2m. Cluet er altså å styre unna geomorfologisk utdanning, bare så det er sagt. Telling er en ting (du kommer deg ikke utenom som biolog), men telling av ting som ligger heelt stille?
Kan jo forresten være artig å nevne nasjonskombinasjonen her, spesielt noen interessante utdrag. Han nærmeste på det ene bildet her kommer faktisk helt fra Sør-Afrika. Vi har én fra New Zealand (som liker Flight of the conchords, og da liker jeg ham), én fra Russland og ganske mange fra USA, Canada og England, og ellers er det folk fra vanlige kjedelige europeiske land (og Norge, som jo er vanvittig lite spennende siden vi faktisk er i Norge).
Vannet her smaker ganske rart.
Jeg legger også ved ett par bilder fra gårsdagen. Det er ikke hver dag man er så heldig at man får 2 ledige timer til å drive med egne greier, sånn som nå, så det er ikke sikkert jeg får tid til å legge ut bilder hver eneste dag. Det ene bildet viser brakka jeg bor i (barrack 4), det andre viser en nedlagt sjarmerende gruve som ligger like ved brakkene. Begge viser hvordan Svalbardsommer kan se ut.
Nå skal vi snart ned på Huset og spise middag. Vi har spist der de siste dagene. De deler kjøkken med en restaurant som utrolig nok har en michelinstjerne, så maten er slett ikke verst. Lammeskank og laksefilet så langt, begge ganger med dessert og kaffe. Bra deal med kost av den kvaliteten i tillegg til losji og et bra kurs for den nette sum av 200 euro.
Når det gjelder gårsdagens innlegg kan jeg nå svare på at snøskredsforskning ikke er kult (så du tok nok feil, Viggo). Det handlet om å telle steiner som hadde blitt tatt med snøen i ruter på 2m x 2m. Cluet er altså å styre unna geomorfologisk utdanning, bare så det er sagt. Telling er en ting (du kommer deg ikke utenom som biolog), men telling av ting som ligger heelt stille?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar